SISTE BLOGGINNLEGG FOR BJØRKNES!!

Kjære alle sammen, (eller i allefall Geir, da)

Dette semesteret har vært veldig lærerikt og spennende for meg. Digital kultur har lært meg mange rare ord og uttrykk som jeg ikke visste fantes. Det er en digital verden der ute, og jeg er en del av det. Vi har lært om oppstandelsen til internett, jeg vet jeg ALDRI kommer til å glemme Vannevar Bush, med den geniale ideen om memex-maskinen. Jeg kommer heller aldri til å glemme hva en androide er. Da vi først startet kursene i digitale medier og digital kultur var jeg en amatør. Nå har jeg lært historien bak internett, restriksjoner og hvordan internett har en virkning på verdenJeg og Mats lagde en podcast hvor målet vårt var å vise om digitale spill kan skape spillavhengighet. Jeg lærte hvordan man kan lage en podcast. vi redigerte klipp og satt på lydeffekter og intervjuet folk om dette mulige fenomenet. Den digitale verden er i ferd med å ta over i forhold til underholdning, informatikk og skolering. Og nå kan jeg tha basics.

TAKK FOR MEG!!

Geir, denne sangen er dedikert til deg!

Facebook

Jeg likte veldig godt filmen til Kjetil og Tommy om Facebook, og nettstedets konsekvenser for våre sosiale og private liv. De hadde gode kilder med den nylig avgåtte sjefen for datatilsynet, Georg Apenes og medieviter Marika Lüders. Facebooks konsekvenser for enkeltbrukere er et relevant tema og det var spennende å høre fagfolks meninger om emne.

Sonia Livingstone

Sonia Livingstone er en proffesori sosial psykologi, og sjefen i media og kommunikasjon avdelingen i London School of Economics. Hun har forsket mye på ungdommens bruk av internett. Hun har sett på hvordan det har påvirket barn, og lagt frem forslag for digital sikkerhet.

To av bøkene hun har gitt ut heter: ” Children and the internet”, “The International Handbook of Children, Media and Culture”.

I førstnevne bok tar hun for seg spørsmål som: “Påvirker internett unge mennskers liv? Får den såkalte digitale generasjonen et godt utbytte av de nye mulighetene på intenett? Og, er det nye risikoer de har i møte?”. Boken tolker barn og deres hverdagsbruk av internett i forhold til de historiske og kulturelle forskjellene som pågår. Boken tar for seg riskene og mulighetene som internetten byr på for dagens barn og ungdom.

Gjennom hennes karriære har hun også forsket på hvord publikum responderer til og får mening ut av forskjellige TV-sjangere, med stort fokus pål såpeoperaer.

Spill – teknologi, industri og kultur

Alan Turning var en av de som tidlig begynte å eksperimentere med spill og datamaskin. De første digitale spillene var “Spacewar”(1962), og “Tennis for Two”(1958). Så i 1972 lanserte Atari verdens første arkadespill som heter “Pong”, hvilket ble etterfulgt av akkadespillet “Space Invaders” som Midway lanserte i 1978.

Etter arkadespillene kom det hjemmkonsoller, så man fikk muligheten til å spille spill i sitt eget hjem. På 1980-tallet var det Nintendo som tok over spillindustrien med storm. Utover 90-tallet kom da blandt andre konsoller Playstation og Sega. Når det gjelder nettbaserte spill var den første MUD, multi user dungeons, hvilket var et tekstbasert spill. En hadde muligheten til å spille mot datamaskinen sin. Utviklingen gikk fort, og på 2000-tallet ser vi at de fleste spill via for eksempel x-box og playstation er ofte spilt når de er koblet til internett, og man kan spille mot andre mennesker. WOW (world of warcraft) er et nettbasert dataspill som har millioner av brukere, og mange som spiller daglig.

En har muligheten til å være et alterego, med en annen identitet, og prate med andre via mikrofoner som er koblet til PC’en. En negativ konsekvens er at en blir så avhengig at en ikke har noe liv foruten.

Sosiale medier!

Denne gangen skal jeg ta for meg sosiale medier og sosiale nettverkstjenester. Et sosialt nettverk er et nettverk bestående av noder, altså personer som er bundet sammen av en eller flere avhengigheter. Kjennetegn ved et sosialt nettverk er at en får opprette en egen profil, og kommunisere med andre medlemmer av samme nettverkstjeneste. Den vi kanskje kjenner best er facebook. Det som er annerledes ved facebook er at som bruker har en muligheten til å dele bilder med sine venner, og kunne lage applikasjoner til faceook selv om en ikke jobber for dem. Før facebook kom var friendster veldig populært. Twitter har vi også, som deler statusen til brukerene, altså bare en kort setning som beskriver hva personen tenker, gjør eller noe annet vedkomende skulle ha på hjertet.
Sosiale medier vokser stort, vi har også mange blogger, som denne, som er veldig populært. Alle kan opprette en blogg, og kan skrive hva enn de skulle ønske. En fordel ved dette er at alle har muligheten ti lå bli hørt. Ulempen er at hvis en utalter seg om noe, eller viser bilder av seg- kan det bli slått hard ned på av for eks3empel arbeidsgiver, og en kan miste jobben sin.

http://susund.wordpress.com/wp-admin/post-new.php

Men en kan også utgi seg for å være en annen, eller publisere informasjon som ikke er korrekt, hvilket gjør at troverdighetenved flere nettsider svekkes.

Digitalt samfunn

Et digitalt sanfunn er et virtuelt samfunn. Det er et sted hvor mennesker møtes som ikke er fysisk. Mennesker møtes på Internett og kan utgi seg for å være hvem som helst. Dataspill er et godt eksempel. På den nye versjonen til Call of duty spiller man on line og kanskje en sitter og spiller mot en venn eller kollega. Det finnes også nettverkssamfunn, som for eksempel freindster, facebook og twitter, hvor en kan møte venner, finne gamle bekjente og kanskje finne kjærligheten. Poenget er at det finnes både positive og negative sider ved dette. Internett er et flott sted å ytre seg på, flere stemmer har muligheten til å bli hørt, som for eksempel facebook som har blitt brukt som et domen til å kunne få tilbake forbruker varer som har gått av markedet, som for eksempel tyggegummien BUGG og Grandiosa uten paprika. På en annen side, selv om at det er bra at en kan ytre seg, så er det vanskelig å sensurere. Mark Zuckerberg, mannen bak facebook uttalte seg i et intervju om at privatiseringen på nett blir mindre og mindre. Når han først hadde lagt frem idéen sin var det mange skeptikere som tenkte: hvorfor skulle jeg ville legge ut noe som helst om meg selv på Internett? Men som vi ser klart i dag er det mange som ikke har noe i mot det. I jobbsammenheng kan det være en ulempe med facebook, fordi ens sjef an gå inn og finne ut alt om ens sosiale liv, som en kanskje ikke vil dele med andre.

Nye medier – tilnærminger og teorier

Nye medier refererer gjerne til ny teknologi. De blir fort utdaterte. Vi ser at statiske medier er avhengige av konstant oppdatering og at det skjer noe hele tiden. Prensky sa i 2001 at de som er født etter 1980 er født i en verden med digitale redskaper. Det var først på 90 tallet at Internet vokste frem og ble mer globalisert, og fra 2000 til nå er kanskje storhetstiden hittil. hvordan det vil utvikle seg videre gjensåt det bare å se, men det kan tenkes at teknologien vil fortsette å utvikle sg i en høy hastighet.

I 1620 publiserte Francis Bacon et filosofisk verk som het Novum Organum, det nye organ. Han så på tre ting som viktige for sin tid, og det var kruttet i sammenheng med krig, trykkerkunsten for å spre litteratur og magneten for å kunne navigere.

Austaleren og professoren Terry Flew som jobber på Queensland universitet i Brisbanesier at det er tre elementer for nye medier.Han sier at det er gjenstander, kommunikasjonsaktiviteten og de sosiale aktivitetene. Han sier at alle tre faktorene må være til stede og sees sammen. Han tar også for seg “De tre C´ene”, hvilket er Computing and information technology, Communications networks og Content.

Hypertekst og Hypermedia

Nå har jeg begynt på mitt andre semester ved Bjørknes høyskole. Bloggen fortsetter, men i stedet for generell informasjon om forskjelige fag skal jeg skrive om det nye faget vi nå har med Geir, hvilket er digital kultur.

I går holdt Geir et veldig interessant foredrag om hypertekst, ideen bakom det og hva vi kobler uttrykket opp i mot i dag. Hypertekst kan settes sammen av mange ulike dokumenttyper eller “tekster” som er tekst, bilde, lyd, levende bilder og 3D. Det hele startet med en ide som ble skapt av Vannevar Bush (1890-1974). Han levde før datamaskinens tid, så han kunne ikke forutse at hans ide ville bli skapt så snart som den ble, og heller ikke på den måten den er blitt til i dag. Han Så for seg noe som lignet på et skrivebord, med en skjerm på.

Denne skjermen skulle ha bilder og tekst på seg, og alt skulle kunne bli lagret. Det kan sammenlignes med vår hukommelse, alt skulle bli lagret. Det skulle blandt annet kunne hjelpe forskere å holde seg oppdatert på mange områder. Ideen om lenker var sentral. Denne maskinen kalte Bush for “memex”. Memex ble aldri realisert, men den ble en stor insirasjonskilde for forskere, som for eksempel Douglas Engelbart (1925).

Engelbart ville gjøre datamaskinen til en forlengelse av det menneskelige intellekt. Han utviklet den første versjonen av “musa” til å navigere på datamaskiner med. Han jobbet også med utviklingen av den elektroniske skjermen. Gjennom bruk av datamaskinen realiserte Engelbart mange av ideene til Bush når det kom til et Hypertekst-system.

Uttrykket “hypertext” og “hypermedia” var det derimot Ted Nelson som lanserte. Han hadde en ide om et hypertekstsystem som han kalte Xanadu. Denne ideen kom han med på 60 tallet. Xanadu ble aldri realisert, men på 80 tallet ble det utviklet mange hypertextsystemer.

Tim Berners-Lee utviklet et eget språk, “html”, som skulle beskrive hvordan en webside skulle se ut. Han lanserte også URL, og HTTP. I 1991 ble “www” det dominerende hypertekst systemet, takket være Berners-Lee.

Her har vi da historien om utvikling av Hypertekst.

Mennesket og maskinen

Aristoteles hadde en definisjon på mennesket, hvilket var: dyret som tenker. Mennesker har fra tidlig av brukt teknologi. Når en ser på skeletter som er flere tusener av år gamle ser man at det har blitt utført hjerne kirurgi, og at mennesket ha kommet seg etterpå. Mennesket skapte hjulet som transportmiddel og i tidligere år spyd, våpen og nødvendige redskaper.

Maskinenbehandler informasjon, og ikke energi. Den ransformerer informasjon. på 1800 tallet kom industrialiseringen, og det oppstod i England. Det var behov for nøyaktige kalkulasjoner innen forskjellige felter, som for eksempel på havet trengte man navigasjonssystemer. Charles Babbage (1791-1871) gikk på Camebridge, og var smartere enn sin lærer. Han hadde en teori hvor han ville ta i bruk dampkraft for å regne.

Marshall Mcluhan (1911-1980) er kjent for sitt uttrykk “The medium is the message”. Når han var en ung mann hadde han ingen planer om å bli en akademiker, men der tok han feil. Boken hans Understanding Media kom ut i 1964. McLuhan sa at medier er en forlengelse av kroppen, hvilket var en helt ny teori. Han sa at hjulet var en forlengelse av føttene, og innen medier sa han blandt annet at skrift var en forlengelse av synet. Han levde ikke lenge nok til å se hvordan teknologien utviklet seg, og han hadde nok aldri tenkt seg at det ville utviklet seg i den grad den har gjort til dagen i dag.

Wiener og Turning

Norbert Wiener (1894-1964) var en matematiker som bidro stort til utvikligen av teknologien. Han arbeidet også innen biologi og filosofi. I 1948 publiserte han boken Cybernetics, hvilket var et ord som skulle beskrive kontrollen og kommunikasjonen innad dyret og maskinen. Han vant mange store proser for hans verk og kunnskaper. Han dro paralleller mellom mennesket og maskinen, og viste hvordan de kunne sammenlignes. Han ville at mennesket skulle kunne leve et liv uten å være avhengig av maskinen, og kun bruke teknologien for å lære. Dessverre ble han straffet etter krigen for å være homofil, han aksepterte å måtte ta kvinnelige hormoner for å unslippe fengsel. I 1964 døde han av forgiftning, est sannsynlig selvmord. Storbritannia har i ettertid sagt unnskyld for måten han hadde blitt behandlet på.

Alan Turning (1912-1954) var en britisk matematiker og en av grunnleggerne for dagens datavitenskap. Under andre verdenskrig jobbet han hovedsaklig med å knekke koder for Storbrittania, og hans hovedprosjekt var å ødelegge “the enigma machine” hvilket var en tysk maskin som de brukte under krigen. Hans metoder ble brukt videre, og han var med på å konstruere en bombe også.